Rapporten konkluderer med at deltakelsen i IA gir generelt høy nytte for de aktører som deltar, mens det er mer usikkert hvor høy nytten er for andre aktører. Det siste henger sammen med at den direkte spredningen av resultater og erfaringer fra IA-prosjektene er begrenset. IA bidrar imidlertid til den generelle kunnskapsbasen i Norge og resutatene blir på denne måten indirekte spredt til andre aktører enn de som deltar. Det kan i ettertid være vanskelig eller endog umulig å spore hvor en gitt kunnskap faktisk kommer fra, og følgelig vanskelig å måle nytten av et spesifikt forskningsprosjekt.
Til tross for at IA generelt gir en høy nytte er det behov for å gjøre en kritisk vurdering av hvilke IA Norge bør fortsette sitt engasjement i.
Noen IA er så sentrale i forhold til Norges energi- og miljøsituasjon og -politikk at fortsatt deltakelse og myndighetsfinansiering er viktig.
Andre IA er interessante for en begrenset gruppe aktører, men samtidig greit finansiert og organisert og bør derfor videreføres omtrent slik de drives i dag.
Noen andre IA har en mer uklar nytteverdi eller manglende interesse fra spesielt myndighetene og for disse må det vurderes tiltak som kan øke nytten alternativt om Norge skal avslutte sitt engasjement.
Rapport 2007-041 IEA Implementing Agreement - evaluering av norsk deltakelse og nytte
Rapporten er på 56 sider